Det har flyttet inn noen hos mamma og pappa...

Etter å ha spurt etter en lillebror i mange år gikk det etterhvert opp for Sigurd (min lillebror) at han ikke kom til å få noen. Spørsmålet skiftet derfor til "kan vi ikke få hund'a?!!?" eller "ååå, kan jeg ikke få en hamster? Please!!". Etter fem seks år med disse spørsmålene gikk mine foreldre til den drastiske konklusjonen av å skaffe seg en katt. Joda, de vet at jeg er livredd for dyr, og at desto mindre dyra er - jo værre er det. Det eneste som kunne vært værre enn en katt må vel være en slange....

Det er en missforstått greie at jeg ikke LIKER dyr og at jeg synes de er stygge eller ekle elelr hva folk måtte finne på å si. Jeg synes dyr er kjempefine og herlige, det er bare det at jeg av en eller annen grunn er LIVREDD de. Det har vel noe med kontroll å gjøre tenker jeg... liker å vite hvor de befinner seg til enhver tid, og ihvertfall kunne forhindre at de uannmeldt hopper opp på fanget mitt! Likevel har jeg kommet meg igjennom meg uker med redsel, ukontroll (hvis det er noe som heter det) og konstant pushing på å tørre mer og mer. Etter hyl, kloring og "hjelp! - kan noen ta den katta!" kan dere se resultatet nederst.